Category Archives: Nyheter

Kirkelig fellesråd valgte Røe

By | Nyheter | No Comments

IMG_1210Kirkelig fellesråd i Trondheim valgte Røe Kommunikasjon som partner i utvikling av kommunikasjonsstrategi.

– Vi gleder oss til å ta fatt på dette arbeidet, sier daglig leder Knut Røe. – Kirken er viktig for mange i Trondheim, Norges gamle kirkehovedstad. Målet er å øke kjennskapen til og oppslutningen om det store mangfold av kirkelige handlinger og aktiviteter i de 20 menighetene i byen. Read More

Strategiarbeid for Artsdatabanken

By | Nyheter | No Comments

Røe Kommunikasjon skal bistå Artsdatabanken med prosessledelse under utvikling av ny strategisk plan 2018–2022.

Foto: Tycho Anker-Nilssen | Norsk institutt for naturforskning

Foto: Tycho Anker-Nilssen | Norsk institutt for naturforskning

– Det er stas for oss å få samarbeide med Artsdatabanken igjen, sier daglig leder Knut Røe i Røe Kommunikasjon.
– Siden Artsdatabanken ble etablert for 12 siden, har vi flere ganger hatt gleden av å rådgi denne viktige samfunnsaktøren.

Read More

– Adresseavisen hadde fortjent en sterk konkurrent

By | Nyheter | No Comments

Adresseavisen har i dagens utgave spurt kjente folk fra samfunnslivet om deres forhold til avisen. Knut Røe mener den kan gjøre en bedre jobb.

– Jeg er så glad i Adresseavisen at jeg synes den hadde fortjent en sterk konkurrent, sier Knut Røe i Røe Kommunikasjon til Adresseavisen.

Byråets gründer og daglig leder peker i intervjuet på det ansvaret en monopolavis har for å undersøke hvordan politisk makt utøves.  – Mange ting blir ikke rapportert fra det politiske livet i Trondheim. Det slår ut på viktige områder i demokratiet.

Les hele artikkelen og intervjuet med Knut Røe i dagens Adresseavisen, eller på Adressa Pluss her.

HISTORIENE SOM IKKE BLE FORTALT

By | Nyheter | No Comments

Knut Røes kronikk i anledning lansering av boken «Røde Ritas Regime», publisert først i Adresseavisen 13.10.16

 

  1. september 2003 overlot velgerne i Trondheim den politiske makten til Arbeiderpartiet og Rita Ottervik. Hun skulle beholde den lenge. Velgernes oppslutning om partiet har vokst fra 30 prosent i 2003 til rundt 40 prosent ved de tre neste valgene. Ingen styringsslitasje der i gården. Det er imponerende.

 

Hvordan kan det ha seg at et rødgrønt regime med et stadig sterkere Arbeiderpartiet i spissen, fullstendig dominerer lokalpolitikken i Norges tredje største by i en halv mannsalder? Regjeringen har hatt tre forskjellige farger i samme periode. De andre storbyene var blå fra 2003 til 2015. Hva er det med Trondheim?

Den enkleste forklaringen er at folk slutter opp om regimet fordi det fører den politikken folk vil ha. Selv om Trondheim kommer dårligst ut av storbyene når kvaliteten på kommunale løsninger blir sammenlignet. Et eksempel er Kommunebørsen 2011.

Nå kan velgerne ha andre grunner til å være fornøyd med Ritas regime. De synes kanskje at hun oppfører seg som folk. Ikke har hun vært å se i sladrespaltene heller. Ingen skandaler, en ordentlig dame.

Så kan det være en tredje grunn til at velgerne hvert fjerde år går i flokk og stemmer Rita inn på Rådhuset. Folks inntrykk av politikk og politikere dannes i stor grad av historiene som blir fortalt om politikken og politikerne. Foruten partiene selv er mediene de viktigste historiefortellerne.

Hvilke medier forteller om trondheimspolitikken? I motsetning til andre storbyer har Trondheim bare ett mediehus med en fullskala redaksjon som på profesjonelt vis dekker Trondheim: Adresseavisen.

Ser vi på Adresseavisens dekning av Ritas regime i Trondheim i en halv mannsalder, er det noe som mangler. I strømmen av notiser, reportasjer og kommentarer om tjenesteproduksjon, fagledelse og politikk i Trondheim kommune skal man lete lenge etter systematisk, kritisk journalistikk om hvordan det politiske regimet utøver makt. Undersøkende Adressa-journalistikk på aktiviteten i Rådhuset forekommer, men da er det gjerne fagsjefer som blir ettergått. I 13 år har Adresseavisen i det store og hele latt det politiske sporet ligge og heller fulgt det faglige.

Det skulle vært i Bergen! Det skulle vært i Oslo eller i Stavanger! Enten Bergens Tidende eller Bergensavisen, enten Aftenposten eller Dagsavisen, enten Rogalands Avis eller Stavanger Aftenblad ville drevet undersøkende journalistikk på et politisk regime som har stålkontroll i en halv mannsalder. Naturligvis ville de det. Frie medier ettergår den politiske makt for å undersøke om den ter seg ansvarlig. Om den står til svars.

 

Hvorfor har Adresseavisen latt være å undersøke hvordan politisk makt er blitt utøvd av Ritas regime? Skyldes det svak redaksjonell ledelse? Er det den gamle frykten for å bli oppfattet som høyreavis som fortsatt sitter i veggene, og som gjør at de nøler med å ettergå makt utgått fra Arbeiderpartiet og LO? Eller er det journalistenes og redaktørenes egne politiske holdninger som gjør at de maktkritiske spørsmålene om et rødt regime ikke blir stilt på morgenmøtene? Kan det være posisjonen som nyhetsmonopolist som virker sløvende, det at ingen andre journalistmiljøer puster dem i nakken? Er det Trond Giskes mye omtalte nettverksbygging blant journalister som gjør at motforestillingene mot å rigge et undersøkende prosjekt kommer like raskt som forslaget om å gjøre det?[1] Eller må opposisjonen i Trondheim under Høyres ledelse ta ansvaret, fordi den ikke har maktet å samle seg om en konsistent regimekritikk, noe som kunne gitt Adressa-journalistene en tilskyndelse til å ettergå regimet?

Jeg tror det er litt av alt dette. Resultatet er trist, uansett: Ved siden av regimets egne fortellinger om egen fortreffelighet er det ikke etablert en alternativ historiefortelling om Ritas røde regime. Vi trondheimere mangler det andre bildet av regimet, det som er så avgjørende i et demokrati. Det har blant annet ført til at den politiske debatten i Trondheim nå i mange år har vært omtrent like spennende som i det bulgarske kommunistpartiets hovedorgan Rabotnichesko Delo før kommunismens fall i 1990.

I Stortingsmelding 17 (2004-2005) om Maktutredningen beskrives medienes definisjonsmakt slik: «Mediene kan påvirke befolkningens holdninger både gjennom å øke oppmerksomheten om visse saker og gjennom den vinklingen mediene velger å gi disse sakene.(…) Mediene avgjør ikke bare hvilket utsnitt vi får se av verden, men langt på vei også hvordan vi oppfatter det vi får se. »[2]

Uten tvil, enkelte politikere er flinkere enn andre til å låne medienes definisjonsmakt og til å unngå å bli utsatt for den. Noen har den fordelen at journalistene og redaktørene er mer enige med dem enn med andre partiers politikere.

Dersom norske journalister og redaktører hadde fått bestemme sammensetningen av Stortinget i 2015, ville Arbeiderpartiet fått hele 80 mandater, mens folket i valg ga Ap bare 55. Miljøpartiet De Grønne (MDG) ville blitt Stortingets nest største parti med 23 representanter, og Rødt ville- hyggelig for dem – fått 9. Det går fram av Medieundersøkelsen 2015,[3] som også viser at Høyre ville mistet 30 av sine 48 mandater, mens FrP ville mistet alle sine 29. Alle. Morn’a Siv!

Jeg har ikke tall for hvordan Adresseavisens journalister og redaktører fordeler seg på den partipolitiske skalaen, men jeg har ingen grunn til å tro at de er mindre venstreorienterte enn mediefolk flest.

Er det grunn til å tro at journalistenes og redaktørenes politiske ståsted til venstre ikke påvirker deres bruk av medienes definisjonsmakt? Neppe. Medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud mener tvert imot at det ikke er tvil om at journalistikken påvirkes av journalistens politiske ståsted: «Jeg tror det påvirker hva man problematiserer og anser som verdt å debattere.»[4]

 

Rett skal være rett: Også Rita Ottervik har måttet tåle mange tøffe oppslag i media. Men de forblir enkeltsaker som glir over. De følges ikke opp av en undersøkende, kritisk journalistikk om regimets politiske ansvar fra den redaksjonen som står nærmest til å gjøre akkurat den jobben.

I boka Røde Ritas regime presenterer jeg 12 forslag til graveprosjekter som Adresseavisens journalister gjerne må forsyne seg av. Jeg tror noen av dem kan bringe fram alternative fortellinger om regimet. Jeg tror det kunne gitt nytt og sårt tiltrengt liv til den politiske debatten i byen. Kanskje kunne det til og med inspirert opposisjonen til å fortelle oss hva slags Trondheim de ønsker seg, og hvordan de har tenkt å skaffe seg makt til å realisere ønskene sine.

[1] http://www.friheten.no/gammel/index.php?option=com_resource&controller=article&article=1568&category_id=114&user_id=242&Itemid=92&lang=nb

[2] St.meld. nr. 17 (2004-2005), kap. 7: Medier, makt og demokrati

[3] http://journalisten.no/2015/05/miljopartiet-nest-storst-blant-journalistene

[4] http://journalisten.no/2015/05/forskere-delt-om-venstrevridde-journalister

Knut Røe i bokform – retter en pekefinger mot Adresseavisen i ”Røde Ritas Regime”

By | Nyheter | No Comments

”Ser vi på Adresseavisens dekning av Ritas regime i Trondheim i 13 år, er det noe som glimrer ved sitt fravær.”

Tirsdagen startet med brask og bram for daglig leder i RØE Kommunikasjon. Lanseringen av boken ”Røde Ritas Regime” ble gjort i form av en pressekonferanse, hvor hver av de seks forfatterne fikk si noen ord om sitt bidrag.

Boken er en samling av tekster skrevet av blant annet tidligere ordfører Marvin Wiseth og tidligere varaordfører Knut Fagerbakken. Vår egen Knut Røe har bidratt med sin analyse av medienes dekning av Ritas røde regime, og stiller som ankermann i bokens kapittelinndeling.

Knut-Røe

Knut Røe, forfatteren

– Å kunne avslutte denne boken, å stå for selve ankeretappen, er artig. Jeg håper min analyse kan bidra til en viktig debatt om medienes dekning av styrende politikere, enten det er rundt middagsbordet eller i de lukkede saler, sier Røe.

Boken er allerede mye omtalt og debattert i nevnte Adresseavisen, og tidligere redaktør Arne Blix gir Knut Røe rett i at de kanskje har vært lite gravende i Rita Otterviks personlige rolle.

– Det blir spennende å se hvordan debatten nå utvikler seg. Uansett håper jeg at folk leser boka og danner sin egen mening. Sånt blir det diskusjon av, og det hjelper oss til å få et åpnere samfunn, avslutter Røe.

Vi i RØE Kommunikasjon er stolte, og oppfordrer alle til å lese boka om Røde Ritas Regime!

 

 

 

Menn som hater kvinner

By | Nyheter | No Comments

Kronikk av vår egen trainee, først publisert i Bergens Tidende, 10.10.16 

 

Retorikkens formål er å påvirke holdninger. Når den potensielle lederen for verdens fremste supermakt bruker kvinneforakt og overgrep som retoriske virkemidler, bør vi se oss i speilet og spørre hva som er tålelig retorikk.

Valgkampdebatten natt til i dag startet med konfrontasjon og endte med frustrasjon. Donald Trump måtte svare for sine uttalelser om kvinner, noe han egentlig ikke gjorde. Hillary Clinton måtte svare for sine lekkede e-poster, noe hun egentlig ikke gjorde. Dette synes å være et gjennomgående tema i debatten: få inn flest mulig slag under beltestedet mot den andre før man kan i det hele tatt snakke om politikk. Det kan for så vidt være underholdende, og i seg selv nokså harmløst. Derimot er det grunn til å bekymre seg når kvinnefiendtlig retorikk får bli en sentral del av debatten.

Når Trumps forsvarstale mot den famøse mannsgrisvideoen får ende opp i en usammenhengende monolog om hvor farlig verden er blitt må vi si stopp . Det er alvorlig at overgrep mot kvinner blir brukt som en retorisk planke for å vandre videre over til det Trump anser å være viktigere tema. Trump avfeier uttalelsene som ”locker-room talk” – garderobesnakk. Det antyder at denne måten å snakke på er helt normalt. Sånn snakker alle gutter og menn seg i mellom når de tror ingen hører på. Den typen retorikk er ikke bare kvinnefiendtlig, den er også urettferdig mot menn. Slike retoriske grep forteller oss at de fleste menn har denne holdningen ovenfor kvinner. Det tror jeg ikke de har.

På et tidspunkt blir Clinton spurt hva hun mener om Trumps uttalelser. Som den retorikeren hun er forteller hun den lange historien om Donald Trump; mannen som hater kvinner. Hun forteller at dette er ikke nytt, og at det heller ikke er overraskende. Trump svarer med å anklage Clinton for å være like kvinnefiendtlig. Hun er, sammen med sin mann, ansvarlig for overgrep mot fire kvinner, i følge Trump. Disse kvinnene hadde han med seg i studio. Dette er et kraftfullt retorisk grep. Ved å gi et ansikt til ofrene blir de vanskelige å overse. Men det er også vanskelig å overse at disse kvinnene raskt bare blir brikker i et retorisk spill. Er det greit?

Og Trump er ikke alene. Vi har sett det her hjemme også. Senest i forrige uke, da debatten raste rundt Mannegruppa Ottar på Facebook. En gruppe der menn fritt deler blant annet sjåvinistiske vitser og hevnporno uten innblanding og sensur.

Jeg ser, både her hjemme og i retorikken Tafse-Trump får benytte i debattene, tendens jeg ikke vil se i det samfunnet jeg lever i. Å tillate denne typen retorikk er et skritt på vei mot å tillate denne typen holdninger. Det er farlig når prat beveger seg over til å bli forakt. Forakt for kvinner. Retorikken i nattens debatt gir oss et frampek på hva som er i vente med Tafse-Trump i det ovale kontor.

Donald Trump bør ikke avfeies som en tulling, men tas på alvor som en mann som hater kvinner. Det tror jeg egentlig han er nokså alene om. Men hvis vi stadig skal akseptere mer av denne typen retorikk, er det ikke sikkert han blir det så lenge.

 

http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Menn-som-hater-kvinner-324561b.html

Sterkere på krisekommunikasjon og medier: Tor O. Iversen til Røe Kommunikasjon

By | Nyheter | No Comments

Tor Odd Iversen_webRøe Kommunikasjon har knyttet til seg tidligere kommunikasjonsdirektør i Luftfartstilsynet, Tor O. Iversen, som spesialrådgiver. Han har også mange års erfaring fra NRK som vaktsjef, programleder og reporter i TV og radio. Tor O. Iversen har et stort nettverk innen beredskap, media, luftfart og idrett.

-Med Tor O. Iversen på laget blir vi sterkere på krisekommunikasjon og medier, sier daglig leder Knut Røe.

-Tors mange år som kommunikasjonsdirektør i Luftfartstilsynet gjør at han også tilfører oss verdifull strategisk kompetanse, sier Knut Røe.

Tor O. Iversen var kommunikasjonsdirektør i Luftfartstilsynet fra 2008 til 2015. Dit kom han etter mange år i NRK som blant annet vaktsjef og programleder for NRK Nordlands TV-sendinger. Han har også vært journalist og gruppeleder i Avisa Nordland og seniorrådgiver for Luftfartsdirektøren.

Han har et stort nettverk innen luftfart, beredskap, media og idrett. Han har seniorkompetanse på kommunikasjonsledelse, beredskap, krisekommunikasjon og mediehåndtering.

Vi får ny kollega!

By | Nyheter | No Comments

Portrett Maria copyMaria Isabelle Bjørngaard Waade (26) blir trainee i Røe Kommunikasjon.

Maria har en mastergrad i medievitenskap med fordypning i retorikk fra Universitetet i Bergen. Gjennom hele studietiden har hun hatt frivillige verv og betalte stillinger innen kommunikasjon og PR, blant annet for Maritimt Forum og Offshore Media Group.

I fjor sommer var hun trainee i Senterpartiets stortingsgruppe med hovedvekt på media og kommunikasjon. Arbeidet innbar mye mediekontakt og -håndtering, samt å utforme innhold og kampanjer, særlig på nett.

Blant annet var hun med på å produsere tre kampanjefilmer i forbindelse med valgkampen. Maria var også redaktør for sosiale medier, en stilling hun ble bedt om å fortsette i på deltid etter endt trainee-periode i september. Hun jobbet deltid med dette til mars i år, da hun konsentrerte seg om å levere masteroppgaven. Hun har også vært aktiv i ulike studentforeninger som Bergen Student TV og AIESEC.

Maria er fra Trondheim og bor på Møllenberg.

– Vi er glade for å få en ressursperson som Maria inn på laget, sier Knut Røe, daglig leder i Røe Kommunikasjon.
– Hun blir en viktig bidragsyter i den videre utviklingen av Røe Kommunikasjon.

Hva kan vi gjøre for deg? Ta kontakt!