Category Archives: Nyheter

Kirkelig fellesråd valgte Røe

By | Nyheter | No Comments

IMG_1210Kirkelig fellesråd i Trondheim valgte Røe Kommunikasjon som partner i utvikling av kommunikasjonsstrategi.

– Vi gleder oss til å ta fatt på dette arbeidet, sier daglig leder Knut Røe. – Kirken er viktig for mange i Trondheim, Norges gamle kirkehovedstad. Målet er å øke kjennskapen til og oppslutningen om det store mangfold av kirkelige handlinger og aktiviteter i de 20 menighetene i byen. Read More

Strategiarbeid for Artsdatabanken

By | Nyheter | No Comments

Røe Kommunikasjon skal bistå Artsdatabanken med prosessledelse under utvikling av ny strategisk plan 2018–2022.

Foto: Tycho Anker-Nilssen | Norsk institutt for naturforskning

Foto: Tycho Anker-Nilssen | Norsk institutt for naturforskning

– Det er stas for oss å få samarbeide med Artsdatabanken igjen, sier daglig leder Knut Røe i Røe Kommunikasjon.
– Siden Artsdatabanken ble etablert for 12 siden, har vi flere ganger hatt gleden av å rådgi denne viktige samfunnsaktøren.

Read More

– Adresseavisen hadde fortjent en sterk konkurrent

By | Nyheter | No Comments

Adresseavisen har i dagens utgave spurt kjente folk fra samfunnslivet om deres forhold til avisen. Knut Røe mener den kan gjøre en bedre jobb.

– Jeg er så glad i Adresseavisen at jeg synes den hadde fortjent en sterk konkurrent, sier Knut Røe i Røe Kommunikasjon til Adresseavisen.

Byråets gründer og daglig leder peker i intervjuet på det ansvaret en monopolavis har for å undersøke hvordan politisk makt utøves.  – Mange ting blir ikke rapportert fra det politiske livet i Trondheim. Det slår ut på viktige områder i demokratiet.

Les hele artikkelen og intervjuet med Knut Røe i dagens Adresseavisen, eller på Adressa Pluss her.

HISTORIENE SOM IKKE BLE FORTALT

By | Nyheter | No Comments

Knut Røes kronikk i anledning lansering av boken «Røde Ritas Regime», publisert først i Adresseavisen 13.10.16

 

  1. september 2003 overlot velgerne i Trondheim den politiske makten til Arbeiderpartiet og Rita Ottervik. Hun skulle beholde den lenge. Velgernes oppslutning om partiet har vokst fra 30 prosent i 2003 til rundt 40 prosent ved de tre neste valgene. Ingen styringsslitasje der i gården. Det er imponerende.

 

Hvordan kan det ha seg at et rødgrønt regime med et stadig sterkere Arbeiderpartiet i spissen, fullstendig dominerer lokalpolitikken i Norges tredje største by i en halv mannsalder? Regjeringen har hatt tre forskjellige farger i samme periode. De andre storbyene var blå fra 2003 til 2015. Hva er det med Trondheim?

Den enkleste forklaringen er at folk slutter opp om regimet fordi det fører den politikken folk vil ha. Selv om Trondheim kommer dårligst ut av storbyene når kvaliteten på kommunale løsninger blir sammenlignet. Et eksempel er Kommunebørsen 2011.

Nå kan velgerne ha andre grunner til å være fornøyd med Ritas regime. De synes kanskje at hun oppfører seg som folk. Ikke har hun vært å se i sladrespaltene heller. Ingen skandaler, en ordentlig dame.

Så kan det være en tredje grunn til at velgerne hvert fjerde år går i flokk og stemmer Rita inn på Rådhuset. Folks inntrykk av politikk og politikere dannes i stor grad av historiene som blir fortalt om politikken og politikerne. Foruten partiene selv er mediene de viktigste historiefortellerne.

Hvilke medier forteller om trondheimspolitikken? I motsetning til andre storbyer har Trondheim bare ett mediehus med en fullskala redaksjon som på profesjonelt vis dekker Trondheim: Adresseavisen.

Ser vi på Adresseavisens dekning av Ritas regime i Trondheim i en halv mannsalder, er det noe som mangler. I strømmen av notiser, reportasjer og kommentarer om tjenesteproduksjon, fagledelse og politikk i Trondheim kommune skal man lete lenge etter systematisk, kritisk journalistikk om hvordan det politiske regimet utøver makt. Undersøkende Adressa-journalistikk på aktiviteten i Rådhuset forekommer, men da er det gjerne fagsjefer som blir ettergått. I 13 år har Adresseavisen i det store og hele latt det politiske sporet ligge og heller fulgt det faglige.

Det skulle vært i Bergen! Det skulle vært i Oslo eller i Stavanger! Enten Bergens Tidende eller Bergensavisen, enten Aftenposten eller Dagsavisen, enten Rogalands Avis eller Stavanger Aftenblad ville drevet undersøkende journalistikk på et politisk regime som har stålkontroll i en halv mannsalder. Naturligvis ville de det. Frie medier ettergår den politiske makt for å undersøke om den ter seg ansvarlig. Om den står til svars.

 

Hvorfor har Adresseavisen latt være å undersøke hvordan politisk makt er blitt utøvd av Ritas regime? Skyldes det svak redaksjonell ledelse? Er det den gamle frykten for å bli oppfattet som høyreavis som fortsatt sitter i veggene, og som gjør at de nøler med å ettergå makt utgått fra Arbeiderpartiet og LO? Eller er det journalistenes og redaktørenes egne politiske holdninger som gjør at de maktkritiske spørsmålene om et rødt regime ikke blir stilt på morgenmøtene? Kan det være posisjonen som nyhetsmonopolist som virker sløvende, det at ingen andre journalistmiljøer puster dem i nakken? Er det Trond Giskes mye omtalte nettverksbygging blant journalister som gjør at motforestillingene mot å rigge et undersøkende prosjekt kommer like raskt som forslaget om å gjøre det?[1] Eller må opposisjonen i Trondheim under Høyres ledelse ta ansvaret, fordi den ikke har maktet å samle seg om en konsistent regimekritikk, noe som kunne gitt Adressa-journalistene en tilskyndelse til å ettergå regimet?

Jeg tror det er litt av alt dette. Resultatet er trist, uansett: Ved siden av regimets egne fortellinger om egen fortreffelighet er det ikke etablert en alternativ historiefortelling om Ritas røde regime. Vi trondheimere mangler det andre bildet av regimet, det som er så avgjørende i et demokrati. Det har blant annet ført til at den politiske debatten i Trondheim nå i mange år har vært omtrent like spennende som i det bulgarske kommunistpartiets hovedorgan Rabotnichesko Delo før kommunismens fall i 1990.

I Stortingsmelding 17 (2004-2005) om Maktutredningen beskrives medienes definisjonsmakt slik: «Mediene kan påvirke befolkningens holdninger både gjennom å øke oppmerksomheten om visse saker og gjennom den vinklingen mediene velger å gi disse sakene.(…) Mediene avgjør ikke bare hvilket utsnitt vi får se av verden, men langt på vei også hvordan vi oppfatter det vi får se. »[2]

Uten tvil, enkelte politikere er flinkere enn andre til å låne medienes definisjonsmakt og til å unngå å bli utsatt for den. Noen har den fordelen at journalistene og redaktørene er mer enige med dem enn med andre partiers politikere.

Dersom norske journalister og redaktører hadde fått bestemme sammensetningen av Stortinget i 2015, ville Arbeiderpartiet fått hele 80 mandater, mens folket i valg ga Ap bare 55. Miljøpartiet De Grønne (MDG) ville blitt Stortingets nest største parti med 23 representanter, og Rødt ville- hyggelig for dem – fått 9. Det går fram av Medieundersøkelsen 2015,[3] som også viser at Høyre ville mistet 30 av sine 48 mandater, mens FrP ville mistet alle sine 29. Alle. Morn’a Siv!

Jeg har ikke tall for hvordan Adresseavisens journalister og redaktører fordeler seg på den partipolitiske skalaen, men jeg har ingen grunn til å tro at de er mindre venstreorienterte enn mediefolk flest.

Er det grunn til å tro at journalistenes og redaktørenes politiske ståsted til venstre ikke påvirker deres bruk av medienes definisjonsmakt? Neppe. Medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud mener tvert imot at det ikke er tvil om at journalistikken påvirkes av journalistens politiske ståsted: «Jeg tror det påvirker hva man problematiserer og anser som verdt å debattere.»[4]

 

Rett skal være rett: Også Rita Ottervik har måttet tåle mange tøffe oppslag i media. Men de forblir enkeltsaker som glir over. De følges ikke opp av en undersøkende, kritisk journalistikk om regimets politiske ansvar fra den redaksjonen som står nærmest til å gjøre akkurat den jobben.

I boka Røde Ritas regime presenterer jeg 12 forslag til graveprosjekter som Adresseavisens journalister gjerne må forsyne seg av. Jeg tror noen av dem kan bringe fram alternative fortellinger om regimet. Jeg tror det kunne gitt nytt og sårt tiltrengt liv til den politiske debatten i byen. Kanskje kunne det til og med inspirert opposisjonen til å fortelle oss hva slags Trondheim de ønsker seg, og hvordan de har tenkt å skaffe seg makt til å realisere ønskene sine.

[1] http://www.friheten.no/gammel/index.php?option=com_resource&controller=article&article=1568&category_id=114&user_id=242&Itemid=92&lang=nb

[2] St.meld. nr. 17 (2004-2005), kap. 7: Medier, makt og demokrati

[3] http://journalisten.no/2015/05/miljopartiet-nest-storst-blant-journalistene

[4] http://journalisten.no/2015/05/forskere-delt-om-venstrevridde-journalister

Hva kan vi gjøre for deg? Ta kontakt!